AdBlue – Vi forklarer

AdBlue er et system som sitter på de fleste nyere kjøretøy for at den skal oppfylle utslippskravet. Mange vet ikke helt hva dette egentlig er, hvordan det fungerer og hva man bør tenke på som bileier. Leser du videre skal vi prøve å forklare deg. 

Hvorfor har biler AdBlue/ SCR = Selective Catalytic Reduction?

Jeg har ikke tenkt å detaljert gå inn på det tekniske , men prøve å forklare på enkel måte hvorfor bilen har AdBlue og hvordan dette systemet fungerer. Det stilles strenge krav til bilprodusentene i forhold til utslipp ved typegodkjenning . Dieselmotoren har for høye utslipp og kan ikke selges uten at det gjøres endringer. Det har skjedd mye de siste årene i forhold til nøyaktighet på dyser, pumper m.m. som har påvirket utslippet positivt. Allikevel er ikke det nok til å klare Euro-kravene som myndighetene setter.

Måten bilfabrikantene har løst dette på er bruke forskjellige tilleggs komponenter tilknyttet avgassystemet. Dette er komponenter som for eksempel DPF, EGR og  AdBlue. Enkelt forklart er AdBlue en væske som sprøytes inn i eksosen for å redusere NOx ved hjelp av SCR teknologi. Det betyr at den skadelige gassen fra eksosen blir omdannet til nitrogen og damp. Prosessen reduserer utslippet av NOx med ca 80%. De fleste dieselkjøretøy fra siste del 2014 (Euro 6) har SCR-teknologi for å klare myndighetens utslippskrav.

 

Bilde:  Kemetyl-Meca sin skisse på Adblue-system

 

Virkemåte AdBlue / SCR

Som man ser på prinsippskissen under så går eksosen først ut fra motoren og inn i en for-katalysator. Deretter går den videre gjennom DPF- Dieselpartikkelfilteret  Dette har vi skrevet mer i om i en tidligere artikkel.

På kjøretøyet lett plassert finner man en tank for AdBlue-væsken.  Denne er ofte plassert ved diesel-påfyllingen eller i motorrommet. I instrumentet på kjøretøyet får man opp varsling når man skal etterfylle væske eller når noe er feil på systemet.

AdBlue-tanken har en pumpe som pumper væske frem til eksosrøret. På eksosrøret er det plassert en dyse. Denne blir styrt av en elektrisk styresentral som forklarer når det skal sprøytes inn AdBlue væske. Når AdBlue blir oppvarmet i eksosen omdannes den til Ammoniakk (NH3) og Karbondioksid (CO2). Når eksosen fra motoren med Nitrogenoksid (NOx) reagerer med ammoniakken inne i SCR-katalysatoren og den viktige prosessen skjer. Så blir den skadelige eksosen med NOx omdannet til nitrogen og vann som kan slippes ut i eksospotten. Inntil 80% av NOx blir redusert.

Systemet har også flere andre komponenter  som Nox-sensorer, trykksensorer som skal gi styresentralen beskjed om systemet virker. Oppvarming av AdBlue, AdBlue pumper og flere andre komponenter finnes også i systemet.

Oppvarming av AdBlue er nødvendig slik at systemet ikke blir fryst. AdBlue fryser nemlig ved -11 grader.  Kravet om rensing med AdBlue bortfaller ved -7 grader.


Prinsippskisse AdBlue-system

Vedlikehold og etterfylling?

Systemet er i utgangspunktet vedlikeholdsfritt for kjøretøyeieren. Det må kun fylles på væske når det varsles i instrumentet og dette får man varsel om i god tid. Det går ca 1 liter AdBlue pr kjørte 1000km. Tanken på personbiler er normalt mellom 5-15 liter. Ignorer man å fylle vil bilen bilen til slutt ikke lenger kunne startes. Da må man på med diagnosetester og fylle væske. Fyll ikke vann da dette ødelegger injektoren og kan gi store reparasjonskostnader.

Tillsetning til Adblue Fra Tunap

Krystallisering i AdBlue-væsken på dieselbiler er et velkjent problem

AdBlue krystalliserer seg ved temperaturendringer. Dette ser ut som saltutslag og kan tette igjen systemet slik at AdBlue ikke kommer frem til eksosen slik det skal. Krystallene kan også legge seg på partikkelfilteret, og til slutt gjøre at motorlampen begynner å lyse. Har det gått for langt vil enkelte biler nekte å starte.

 

Med den nye tilsetningen Tunap 987 eliminerer man enkelt problemet med krystallisering. En liten tilsetning i AdBlue-tanken gir beskyttelse mot krystallisering så lenge tanken varer

Les mer og kjøp produktet her

Tunap 987 ADBLUE TILSETTNING 250ml

Annet vedlikehold inngår eventuelt i kjøretøyets serviceplan som utføres på verkstedet. AdBlue er typegodkjent som betyr at all væske du kjøper i Norge skal være godkjent til det satte kravet.

Tips til bileieren

  • Husk renhold ved fylling. Unngå urenheter i Adblue væsken.
  • Tørk bort AdBlue rester og skyll godt av helletuten etter fylling. Ellers vil det krystallisere seg og lage problemer ved neste fylling.
  • Fyll Adblue før systemet varsler at det er tomt.
  • Sett alltid korken på AdBlue væske om du har stående. Sjekk datomerkingen, gammel væske kan skape problemer.
  • Bruk tilsetning fra Tunap i Adblue væsken Bestilles her

Motorlampe og avgasslampe lyser, hva gjør jeg?

Når motorlampe tenner eller du merker at bilen ikke går som tidligere anbefaler vi å ta kontakt med verkstedet. Det er lett å tenke at man ønsker å unngå besøk på verksted for å spare penger, men i disse tilfellene kan man spare mye ved oppsøke verkstedet så tidlig som mulig. Utbedringene er da ofte mye mindre enn om man kjører med bilen i månedsvis.

De vanligste feilene vi opplever?

  • Lekkasje i systemet
  • Gammel Adblue væske som har oksidert og stivnet slik at anlegget har blitt tett så ikke væsken kommer frem. Dette skjer ofte enten for at gammel AdBlue væske brukes eller for at anlegget har en lekkasje.
  • Fryst AdBlue væske.
  • Defekte komponenter som dyser og pumpe.
  • Feil i elektriske komponenter og sensorer.

Hva vi kan hjelpe deg med?

  • Feilsøking og reparasjon
  • Etterfylling av væske og nullstilling av system.
  • Ombygning fra Euro 5 til Euro 6 (ofte aktuelt innenfor næring. Slik at bilen kan brukes på spesielle steder eller at det kreves i store anbud)
  • Endringer og korrigering på ikke fungerende AdBlue system. AdBlue kan ikke kobles bort på registrerte kjøretøy som skal brukes på vei.

Vårt verksted jobber med AdBlue feil på både biler og traktor, og anleggsmaskiner.

Vi håper dette var nyttig for deg og ta gjerne kontakt om vi kan hjelpe deg med noe.

Vi har også skrevet flere lignende artikler:

 

DPF – vi forklarer

EGR – vi forklarer